onsdag 22. juli 2009

Hvem vet?

Har du noen gang stått mutters alene, glodd opp på himmelen en stjerneklar kveld? Det har du sikkert gjort en eller flere ganger i løpet av livet ditt, men har du tatt deg i å få hjemlengsel når blikket ditt streifer forbi Orions belte?

For noe fjas, vil du kanskje si? Vel, ordet er fritt, og jeg skal ikke ta noen endelig stilling til noe som helst, men en kan stille seg en del spørsmål når en ser tilbake på vår egen historie. Hva lærer vi egentlig om oss selv på skolebenken i dag? Rent allment, ikke stort. Som vi alle vet er det vinnerene av en hver krig som skriver historien. Hvor langt tilbake i tid har du styring på hva vi mennesker har drevet med? Egypt, Sumeria, Babylon... Historier relatert til, og gjengitt i bibelen feks. Så vi snakker om en 6000-7000 år? Hva gjorde vi før det? Bare oppstod sivilisasjon helt av seg selv?

Hvis vi ser på hvor fort vår tekniske utvikling har gått fra det 19-21 århundre, hvordan kan vi tro at det er tilfeldig, eller på den andre siden, hvordan kan vi avskrive at det har levd folk før oss med viten og kunnskap som overgår den vi har i dag? Bare se på ruiner fra forskjellige deler av verden, monolithiske bygg, som feks. Baalbeck. I Baalbeck ligger det en monlith som er jordens største utskårete stein, den veier et sted mellom svimlende 1000-1200 tonn. I sammenligning kan det nevnes at de største blokkene i den store pyramiden i Giza, er på om lag 80tonn. Hvordan i all verden klarte de det?

I dagens romforskning snakker man ofte om terraforming, dvs, at man finner en egnet planet, og enkelt sakt, gjør den "mer" egnet for liv. Forskere leker med tanken på en dag å kunne gjøre dette med en planet i vårt solsystem, feks. Mars, eller en av de over 100 kjente månene... Hvis vi ser relativt på tid, tar et steg til siden, og ser på hva vi mennesker tenker på, hva hvis... Hva hvis noen eller noe en gang for millioner av år siden tenkte den samme tanken da de glodde opp på stjernehimmelen? Hvem vet, kanskje vi kommer ifra et sted langt, langt der ute?

Selv paven har åpnet for at det finnes liv der ute, det gjør ikke gud noe mindre sier han, det er plass til våre "romsøsken" i den katolske tro. Vatikanet eier et av de største obervatoriene vi har her på jorden, vet de noe vi andre ikke vet? Carl Sagen sa en gang at tanken på at vi skulle være alene i verdensrommet ville være mer skremmende om vi ikke var det. Bare for at Seti ( Search for Extra-Terrestrial Intelligence ) ikke har fått "radiokontakt" med noen eller noe avskriver vel ikke at det kan finnes liv der ute. Tross alt, radiobølger er veldig trege når vi snakker om de store distansene i verdensrommet, så sånn jeg ser det vil det være avleggs å søke i radiobølger. En toveis kommunikasjon kan fort ta 40000 år for at signalet skal nå tilbake til avsender... og det har vi neppe tid til. Men det er bra at vi jobber med saken, men en kan spørre seg, burde vi ikke bruke mer ressurser på dette? Burde vi ikke vite mer om hvordan tingene egentlig henger i hop? Eller vet vi (noen av oss) det alt?

Tingenes tilstand

Blogg eller ikke blogg, det er et spørsmål man kan stille seg gang på gang. Svaret for min del blir blogg. Tiden er så alt for kort, og det skjer så alt for mye rundt om på vår lille blå planet som ingen bryr seg om.

Nu vel, grunnen til at jeg oppretter denne bloggen er ikke det at jeg har så stor trang til å dele livet mitt med folk flest, men jeg har en del ting på hjertet. Dette blir mer en fin måte å få lufte sitt tankegods. Her kan du med tid og stund finne fabuleringer om mangt og mye. Du vil kanskje fra tid til annen bli provosert, få nye tanker, utvide synet ditt på ting. Kort og greit, jeg håper at jeg kan gi deg som leser denne bloggen noe å tygge på i hverdagen, samt at jeg setter stor pris på andres meninger! Bon Voyage!